Kalendre og helligdager

Thailand bruker den greogorianske kalenderen, men har en buddhistisk tidsregning – den thailandske solkalenderen – som ligger 543 år foran den vestlige. (År 2000 var år 2543 i denne kalenderen, år 2008 tilsvarer 2551.) Se også Den thailandske solkalender.

Kongens og dronningens fødselsdager, som er forholdsvis 5. desember og 12. august, feires ved at banker og offentlige kontorer stenges. Kongens fødselsdag er også landets nasjonaldag samt nasjonal farsdag, og dronningens fødselsdag regnes som nasjonal morsdag. Banker og offentlige kontorer stenges også for markering 1. nyttårsdag (Wan Khuen Pee Mai); Chakri-dagen (Wan Chakri), avholdt 6. april til minne om Rama I, Chakridynastiets stifter; Det thailandske nyåret (Songkran), feiret 13.–15. april; Arbeidernes internasjonale kampdag (Wan Raeng Ngan) den 1. mai (kun banker og noen kontorer holder stengt, ikke alle); kroningsdagen (Wan Chatr Mongkol) den 5. mai; Chulalongkorn-dagen (Wan Piyamaharat) til minne om Rama V den 23. oktober; grunnlovsdagen (Wan Rattathammanoon) den 10. desember; og nyttårsaften (Wan Sin Pee) den 31. desember.

I tillegg markeres en rekke buddhistiske helligdager, hvorav en del er bevegelige.

Massemedia

Store lesekunnskaper og en streben etter å bevare det nasjonale språket og alfabetet gjør thailand til et av de utviklingslandene hvor det leses mest, målt i antall utgivelser av bøker og aviser. I 1992 ble det utgitt 8 000 nye titler på thailandske forlag.

I følge konstitusjonen har landet ytringsfrihet, og i forhold til andre land i samme region, har Thailand relativt fri presse. Regjeringen har likevel fortsatt kontroll over en del av mediene, spesielt over kringkastingsmedier. Det er forbudt å kritisere kongefamilien eller religionen, og det er utbredt selvsensur rundt disse emnene og spørsmålene; dette har med landets sikkerhet å gjøre.

Det utgis over 30 uke- og månedsmagasiner, samt 35 dagsaviser, i Thailand, de fleste i Bangkok. De viktigste avisene er det sensasjonspregede avisen Thai Rath (800 000 eks.), den militærstøttede Daily News (650 000) og den mer seriøse dagsavisen Siam Rath (120 000). Samtlige utgis på thai. Blant avisene som trykkes på kinesisk er Sing Sian Yit Pao Daily News (90 000) den førende, mens Bangkok Post (55 000) og The Nation er de største engelskspråklige avisene. De engelsksspråklige avisene blir nøye bevoktet av makthaverne, og anses for å være meningsdannende.

Thailand var det første land i Sørøst-Asia som begynte å sende fjernsyn, i 1955. I dag har landet ni kanaler, både statslige og private. Noen kontrolleres av militæret. Den statslige radiostasjonen sendes på tre kanaler i Thailand, men har også utsendelser i utlandet på flere språk. Radiostasjonen Voice of Free Asia er underlagt Thailands utenriksdepartement, og sender sine sendinger på thai og fire andre språk. Både tv og radio er reklamefinansiert.

Utdannelse

Frem til et stykke inn på 1900-tallet var utdanningssystemet knyttet til munkevesenet, men siden 1921 har det vært allmenn skoleplikt. Myndighetene har prioritert utdannelse høyt de siste tiårene, og nesten alle barn over seks år går på skole. 4,30 % av statsbudsjettet brukes på utdanning.[2]Analfabetismen er blant de laveste i Asia, med 4,0 % pr. 2003[2]. Det er grunnskoler i alle kommuner, men på landet er det fortsatt vanlig at skolen blir forsømt fordi barnet skal hjelpe til hjemme.

Alle barn skal gå på skole i ni år, og det er gratis. Deretter fortsetter ca. halvparten med videregående utdanning, som varer over tre år. En femtedel av disse går igjen videre ved et av de 20 statslige eller de 26 private universitetene og høyskolene i Thailand. Også de private skolene er under statlig kontroll. Landets eldste universitet, Chulalongkorn, ligger i Bangkok og ble grunnlagt i 1917.

Kilde: Wikipedia